Kunstneren bak de forskjellige maleri-seriene tar en personlig og introspektiv tilnærming til kunsten ved blant annet å brenne bøker og dokumenter som har en spesiell betydning. Asken som oppstår fra denne prosessen blir et sentralt element i maleriene, som et symbol på både ødeleggelse og skapelse.
Gjennom å variere bruken av forskjellige uttrykksformer, alle forankret i språket, enten ved aske eller ved å bruke Punktskrift, kulturborder og liksomskrift, utfordrer kunstneren konvensjonelle forståelser av språk og kommunikasjon. Dette skaper et lag av mystikk og utilgjengelighet, hvor språket ikke lenger bare er et verktøy for kommunikasjon, men også et objekt for refleksjon og kunstnerisk utforskning.

Inspirasjonen fra litterære verk som f.eks. “Don Quijote” og “Sofias verden” er ikke tydelige i maleriene, men gjennom den fysiske asken og tittelen skapes det en forbindelse.

 Ved å inkludere glitter, eller “englestøv”, tilfører kunstneren et element av det guddommelige og magiske, som en kontrast til askens symbolikk på forgjengelighet.
Serien er dypt forankret i kunstnerens akademiske bakgrunn og langvarige fascinasjon for språkets filosofi og kommunikasjonsteorier som ble utdypet gjennom masterutdannelsen med fokus på Merleau-Ponty og wittgenstein. Det reflekterer en kontinuerlig utforskning av hvordan språk fungerer som et medium for menneskelig interaksjon og hvordan det kan transformeres til et visuelt og konseptuelt kunstverk. 
Maleriene er en meditativ prosess og en kunstnerisk reise som inviterer betrakteren til å tenke over språkets rolle i vår forståelse av verden og hverandre